Det å oppdage et branntilløp tidlig, vil gi bedre tid til å rømme og mulighet til å starte slukking selv. Fra et branntilløp oppstår til full overtenning tar det bare minutter.
En halv million nordmenn går til sengs hver kveld uten fungerende røykvarsler.
Røykvarsleren er trolig den billigste livsforsikringen du kan ha og bidrar årlig til å redde over 10 liv i Norge.
Forskrift om brannforebygging sier:
Eieren av boliger og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere. Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.
«Høres tydelig» er definert i Forskrift om tekniske krav til byggverk som 60dB. En normal trefyllingsdør demper lyden med ca. 20 dB og en røykvarsler piper med ca. 85 dB. Dette tilsier at varsleren må stå rett på utsiden av en lukket dør eller inne på soverommet.
Det lov å tenke selv, da Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kun er et minimumskrav. Bor man over flere plan eller har større bolig, er det anbefalt å ha fler røykvarslere enn minimumskravet og det å seriekoble disse anbefales.
Hvem har ansvaret
At røykvarsler er montert i boligen og blir byttet ut ved feil eller elde, er eiers ansvar. Eier er den som har grunnbokshjemmel til boligen.
Det å teste røykvarsleren, bytte batteri og støvsuge etc. er brukers ansvar. Bruker plikter også å varsle eier hvis røykvarsleren ikke virker og eier skal da innen rimelig tid erstatte denne.
Bor du i selveiet bolig, er alt ditt ansvar. Bor du i et borettslag, aksjeselskap eller leier, er det styret eller utleiers ansvar at du har røykvarslere i boligen.
Vedlikehold
En røykvarsler bør testes hver måned og alltid etter lengre tids fravær. Testknappen på moderne røykvarslere tester samtlige nødvendige funksjoner i brannvarsleren.
Bytt batteri 1. Desember som er den offisielle røykvarslerbatteribyttedagen.
– En gang i året, rengjør den!
Røykvarsleren støvsuges regelmessig, minst en gang i året med en myk børste, og tørkes av med en lett fuktet klut. Har du tilgang til trykkluft, kan man forsiktig blåse røykvarsleren ren.
Ikke forsøk å åpne røykvarsleren, da kan garantien bortfalle.
– Når bør du bytte ut røykvarsleren din?
Det er opp til produsenten å angi forventet levetid for en røykvarsler.. Lokale forhold og nedsmussing kan påvirke levetiden til røykvarsleren. Utbyttingstid er angitt på røykvarsleren og de fleste produsenter anbefaler 10 år fra montering. Den amerikanske brannvernforeningen NFPA anbefaler også å bytte ut røykvarslere hvert 10 år.
Godkjenninger
Alle røykvarslere som er i salg i Norge skal være CE merket og ha et sertifikatnummer påført, samt kontaktinformasjon til importøren. Er du i tvil om din røykvarsler er godkjent, kan du ta kontakt med DIBK – Direktoratet for byggkvalitet, som er tilsynsmyndighet i Norge.
©BSP
Det finnes i all hovedsak to ulike typer røykvarslere for bolig og disse oppdager branner på forskjellige måter.
– Optiske
©BSP
Optiske røykvarslere jobber etter lysrefleksjonsprinsippet. Boligbranner starter ofte som ulmebranner i møbler og elektrisk utstyr. En ulmebrann utvikler seg sakte og med mindre flammer. En optisk røykvarsler «ser” de litt større partiklene i den giftige røyken som dannes når en ulmebrann utvikler seg. Med en optisk røykvarsler er sjansen større for at du blir varslet tidlig ved ulmebrann.
– Ioniske
©BSP
Ioniske røykvarslere jobber etter hvor elektrisk ledende luften er. En brann med høy temperatur og mye flammer kalles gjerne en ”høyenergibrann”. Røyken fra en slik brann inneholder gasspartikler, som en ionisk røykvarsler reagerer på. Ioniske røykvarslere inneholder en liten radioaktiv kilde
– Kombinasjonsmodeller
Det finnes røykvarslere som kombinerer forskjellige sensorer sammen med røykvarsleren, som f.eks. kombinert optisk og ionisk deteksjon, samt tilleggsfunksjoner som varme og CO (kullos), som begge kan være indikasjoner på brann.
Vi anbefaler seriekoblede røykvarslere
Har du behov for mer enn en røykvarsler i din bolig, kan du dra nytte av seriekoblede røykvarslere. Sover du med lukket dør kan det være full fyr i gangen før røykvarsleren inne på soverommet går i alarm. Røyken har kortere vei å gå før varsleren som er i nærheten av der du sover går i alarm og med piper en – piper alle funksjonen får du både tidligere og tydeligere varsel i boligen din.
En kombinasjon av seriekoblede i hver etasje og utenfor soverom, og i tillegg frittstående inne på soverom er også en mulighet.
Antall og plassering
©BSP
Maks dekningsområde for en røykvarsler er ca 40 m², men da i åpne rom. En røykvarsler bak enhver lukket dør er også en god tanke.
Dagens krav i Forskrift om tekniske krav til byggverk er strengere enn for eksisterende boliger og sier:
Røykvarslere i boliger må dekke områdene kjøkken, stue, sone utenfor soverom og tekniske rom. Det må være minst én røykvarsler pr. etasje. Røykvarslere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 dB i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket.
I tillegg kommer barnerom. Ofte blir dører lukket for at barnet skal få ro og tenker man over hva et barnerom egentlig er, så er det soverom, stue og kontor i ett. I tillegg så sover barn tyngre enn voksne og trenger derfor mer lyd for å våkne.
Optisk eller ionisk?
I boliger er ikke høyenergibranner like vanlige som ulmebranner, samtidig som ioniske røykvarslere er mer vare for stekos, vanndamp og sterk trekk, så er optiske varslere et godt valg i bolig. Ioniske varslere blir også mer og mer faset ut p.g.a. høyt miljøgebyr.
Hvis du er i tvil hva slags røykvarsler du har hjemme, se etter merket for radioaktivitet. Har din røykvarsler dette merket, er den ionisk.
Plassering av røykvarsler
©BSP
Røykvarslere bør monteres midt i taket og minst 50 cm. fra vegg.
Avstanden mellom røykvarslerne i en bolig bør ikke være større enn 10-12 m.
Unngå plassering der fukt og os fra matlaging samt bileksos kan utløse alarmen. Montèr heller ikke røykvarsler i fuktige rom, eller i nærheten av vifter og lignende, heller ikke i landbruksbygninger. Trekk fra ventiler og boligventilasjon kan påvirke røykvarsleren.
Det bør ikke være noen form for kunstig trekk rund røykvarslere som kan hindre røyken i å nå frem til røykvarsleren. Der det er et utfordrende miljø (for eksempel: fuktige rom, landbruk, osv.), må det monteres røykvarslere som tåler den belastningen som er i det rommet den skal oppdage brann.
Kontroller at røykvarslerne høres godt på alle soverom.
